Tiden flyr…
Vi har hatt en travel, slitsom og trist vår. Alltid tungt å si farvell… Livet er som en karusell, opp og ned!
Men akkurat nå koser vi oss, to foreldre og tre små barn, her i huset vårt, på verandaen i solsteka. Når sovetiden inntar huset kan jeg gå rundt å gjøre akkuarat det jeg vil. I dag hadde jeg tid, lyst og ork til å ta noen bilder.
Verandaen har inntil i våres stått tom. En tidligere kollega gav meg et rundt og hvitmalt sofabord. I tillegg hadde hun to “gamle”vindusruter. I grunn hadde jeg tenkt at bordet skulle forbli hvitt, inntil jeg så hvor fort skittent det så ut. Altså, bordet blir like fort skittent det er bare at jeg ikke ser det så lett.
Til vinduene har jeg bygget to kasser. Akkurat nå har jeg bare fått satt opp og malt det ene. Stresser ikke, eller kanskje det er det jeg gjør…
Bregnen er hentet fra skogen og plantet i en stoooooor krukke. Ikke verdens fineste, men sammen med tøyposen ble det riktig så bra.
Og så teltet da. en bortgjemt sak. Jeg sydde det den våren lillesøster lå i magen. Hun blir tre nå og vinte sammen med storebror da jeg hentet det fra kjelleren. Mannen ble også riktig så fornøyd! Tre små barn som sitter der inne og fryder seg sammen et minutt eller tre…
Takk NIB for inspirasjonen. Det var akkurat dette jeg trengte. Et lite puff…
Ser vi bort i fra et og annet har vi det så bra og godt. Livet er herlig!
