Jeg gleder meg til hagen våkner til liv igjen

I mellomtiden gleder jeg meg over disse herlige “hagepinnene” svigermor kjøpte til meg i julegave. Jeg fikk dem da vi var i Tyskland for en uke siden.
Også storebrors sykkel da, sykkelen fra Sprell. Verdens fineste løpesykkel som snart skal gå i arv til lillesøster.

Mysteriet med de kornete bildene er trolig løst. Har nok vært borte i ISO knappen og som den amatøren jeg er har jeg glemt det og ikke sjekket det opp.

Det er høst og tid for kos.

Av og til, eller ganske ofte prøver jeg å få gjort flere ting enn døgnet har timer. Det fungerer dårlig. Da skjer ting som feks at 50mm linsa faller i verandagulvet og tja… ikke lenger zoomer. Den var ikke en gang min, men mannens. Verdens beste mann som bare sier pytt.
Høsten har bare vært helt fantastisk her i Trøndelag og den bør og må nytes. Både inne og ute. Og det er ute vi koser oss rundt denne. Nesten sånn at vi bruker denne mer på høst og vinter enn på sommeren.
Ellers kan det meldes at papirutstanser kan brukes til så mangt! Planen var å sette meg ned og nyte lunsjen og stilheten. Men den ble brutt ja. Lillebror hadde andre planer for meg. Det var vel ca da linsa sa takk og farvell.





Vi har en peis inne også. Myyyye peis retter sagt. En sånn stor, hvit fra tak til gulv med utbygg her og der. Om den bare hadde gitt like mye varme som den er stor. Så jeg drømmer om en sånn liten nett en, uten alt for mye dill dall.
Dette er min tolkning av Nib sin oktoberutfordring, husets ildsted.

Sommer, sol og dåp.

Sommer, sol og fest. lillebror ble døpt i helga. Herlig dag med familie og venner i vårt lille sommerparadis. Ungene storkoste seg og jeg kunne til slutt puste lettet ut. En stund så det ut som om bordene måtte pyntes under tak. Men så plutselig kom sola og alt ble bare bra.

Blomstene her koster ingen ting i forhold til hjemme. Fantastisk å kunne gå på markede å bare plukke med seg det man vil ha. Elsker det.

Libellen, eller øyenstikkeren, som jeg lagde. En stund vurderte jeg å  bruke dem som bordkort med navn på vingene, men så gikk jeg for den uhøytidlige varianten; “Sitt akkurat der det passer deg.” Dermed ble de “strødd” utover bordene.



 


Ingen lyseblå barnedåp denne gangen heller. Jeg trives mye bedre med fargene som jeg finner i hagen.

Garden anywehre

Fikk en hagebok av min svigrinne, “Garden anywehre”. Ble inspirert til å gjøre det beste ut av det man har og ikke bare ønske at alt så anderledes ut.
Muren er så sliten som den er og boden kommer ikke til  bli større de neste 15 årene. Grusen vil dermed alltid være synelig og ugress hører med på en naturtomt. Men litt ugrass kan man jo grave bort og erstatte med en liten planterekke. Og kappsag kan jeg bruke selv. Dermed var det “bare” å bygge et lite “gjerde” og to kasser.
Vel, bare og bare. Får til å jobbe et sted mellom 5- 20 min før lillebror mener det er mattid igjen.

Friminutt

 

 

Mitt pusterom.

På kvelden etter at Jon Blund har kommet på besøk til storebror og lillesøster.

Mine timer, mine prosjekter.

Pusse, lime og male. Gjerne ute i kveldsola.

At lilla -og rosa inntar huset overrasker meg.

Men jeg lar meg inspirere.

Fine bøker med

fine bilder.

 

Og hagen, er bare herlig.

Jeg liker stillheten, fargene og lukta.

Den lilla krakken er et avsluttet prosjekt,

mens det selvlagde bordet jobbes det med.

Jeg har planene klare.

Titt gjerne innom en annen gang for å se hvordan det blir.

 

Flere Friminutt finner du HER

hos NiB

Hagepynt og litt latskap

Synes i grunn hage

er vanskelig, men veldig gøy.

Jeg drømmer om min svigermors hage.

Men akk, det er ikke lett.

Sånn passe grønne fingre med innstillingen:

“Jeg tester disse staudene i år og ser hvem som kommer tilbake neste år.”

Sist sommer drenerte vi rundt hele huset.

Alt ble til en potetåker.

Ikke så lett og begynne på nytt som jeg trodde.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli en sånn hagepyntsamler.

Enn så lenge må nissene holde

seg på lang avstand.

Riktig nok prøvde kongvinter å ta styringen her i begynnelsen av juni.

Men den røde greia som står utenfor

er bare latskap.

Uterom

 

 

Vårt uterom bærer preg av at deler av hagen er naturtomt.

Jeg liker derfor hagepynt

som har litt naturelementer i seg.

 

  Ugler på pinner fra USA.

Måtte bare ha dem…

 

Og denne lille, store uglen er laget av stein fra Minnesota.

Herren i huset var litt usikker på om jeg hadde

kontroll da denne ble kjøpt inn på

57th street art fair

i Chicago sist fredag.

 

 

Med dette innlegget er jeg med i Nib sin juni utfordring.

Så sånn ser det ut akkurat nå her hos oss på plattingen.

Flere uterom finnes hos HER.

Det klør i fingrene

…etter

å få pusle litt i hagen.

Optimist som alltid

er noen få blomster kjøpt inn.

Stauder som tåler litt

og stemorer som kanskje overlever

trøndervåren.

Hmm, men det snør nå….