I sommer fikk jeg det for meg at vi trengte en slags slagbenk langs spisebordet. Så på ferie hjemme hos mor og far startet jeg oppussing av oldefars selvlagde seng.
Men tilbake i Trondheim fikk jeg erfare at sengen og spisebordet ikke var en genial ide. Det så bare komisk ut. Etter å ha svelget skuffelsen ca 1 mnd tid fikk jeg mot til meg å sage senge opp i flere deler og “krympe” den.
Så nå er den plass, men for å få det til måtte vi omøblere i stua. Kan tro mannen var fornøyd. Et nytt møbbel og så mye jobb.
Også måtte jeg bare ha meg noen nye puter. Sånn hører også med. Og spisestolene, tja de ble trukket om for tredje gangen dette året…