Og hva erfarte jeg? Jeg fikk i hvert fall ikke anledning til å dandere isen sånn fint i noen dessertskål. Hmm, hva hadde jeg egentlig forestilt meg? Tro at det bare var å ta seg den tiden jeg trenger når jeg kommer hjem med is på en helt vanlig hverdag. Det ble jubel rundt bordet og en anledning til å jodle med isbart fra øre til øre.
Så her sitter jeg dagen der på med en, tja, tom isboks. Jeg kan ikke annet enn å beskrive den gode smaken av den hvite isen toppet med en intes, gul appesinsirup og mørk sjokolade. Isboksen får i grunn tale for seg selv og seile sin egen sjø, vel vitende om at dens innholdet var fabelaktig godt!
Morsomt skip :)
SvarSlettHahaha, herlig!:D
SvarSlett