20. desember

Familen spratt opp alle som en i dag tidlig. I dag skulle vi pynte til jul, det vil si juletreet venter vi litt med. Jesusbarnet har allerede vært en tur innom plasttreet og Maria og Josef var med i en eller annen lek.

Selv har jeg gode minner fra min barndom. Jeg elsket å pynte sammen med mamma. Og julepynten var til å leke med. Huset vårt var proppfylt med røde ting. Jeg tror det var jeg som styrte dette og egentlig ikke mamma. Men det at jeg fikk lov og at (nesten) alt var lov gjorde det så kjekt.

De mørke flekkene på vinduet er fra en julekalender. Lyset slipper gjennom for hver luke som blir tatt bort og et stort bilde kommer fram.

Pynt med planter

Det er ikke så mange planter i huset akkurat for tiden. Jeg er veldig glad i blomster, men de kommer liksom ikke til sin rett. De fineste blomsterbukettene og andre planter blir stua litt bort og vekk fra små barnehender. Enten skal blomsten nøye inspiseres og deretter stå nokså kvestet tilbake eller så er det akkurat den jorda gravmaskinen må flytte bort der og da.

Så minijuletereet på bordet er i plast! Og dermed et “NEI” mindre i forhold til alt man utrolig nok ikke får lov til å gjøre. Og treet er i grunn ganske naturtro og tåler det meste av lek det måtte bli med på. Ellers er Davidstjernen i vinduet blitt min lille tradisjon på tross av at mannen synes den er litt stor.

 

For anledningen ble lysene tent. Og for orden skyld, plantene i høyden er ekte!  Mitt lille bidrag til Nib i en fantastisk hektisk, men herlig førjulstid.