Til tider tror jeg at jeg har grønne fingre. Det stemmer ikke helt, men jeg må bare prøve. Jeg elsker hagen, men er også glad at den ikke er større.
Etter at jeg traff mannen har jeg blitt mer opptatt av økologi og den slags når det kommer til mat og hva ulike ting inneholder.
Det første vi gjorde når vi kjøpte oss hus var å innvestere i en kompostbinge. Resultatet, vil jeg kalle svart gull. Den billige jorda fra Plantasjen blir superduper når komposten blandes inn.
For to år siden spikret jeg og storebror sammen to grønnsakskasser. I år har vi i tillegg laget oss en “stor” kasse til poteter. Storebror er en ivrig hjelper og synes det er artig med selvdyrket mat. Han kan til og med gi mammaen si et par gode råd som de har lært i barnehagen.
Settepotetene og frøene hadde vi handlet inn på Plantasjen for noen uker tilbake og på Himmelspretten var hele familen i sving. Far i huset googlet seg fram til dybde og avstand på potetene mens storebror måtte passe på at lillesøster og lillebror lagde sølesuppe i sandkassen og ikke i kassene.
Mammalykke er når storebror kan hjelpe til med planteskilt. Vi sådde nemlig en hel del inne på kjøkkenet og “glemte” å merke hva det var i de ulike pottene. Så der står de og spirer og vi venter i spenning på om det er tomat eller agurk, ruccula eller basilikum…
Og så klatreveggen da. Fjordårets halvferdige prosjekt som jeg ønsker ferdigstilt.
Dette er mitt bidrag til Nib sin maiutfordring “Ut i vår hage”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar